Inspirasjon

Inspirasjon

Hvorfor blogger vi?

Her på bloggen legger vi ut forklaringer på hvordan ting lages, nye prosjekter og inspirasjon.
Legg gjerne igjen en kommentar. :-)

Sesongmenneske

Livet i hverdagenPosted by Gunn Hagen Sat, December 28, 2013 15:40:13

Jeg liker sesonger. Sesonger gir forandring. Planlagt forandring, ikke forandring i planene.

Jeg liker ting som er planlagt. Ting som jeg kan planlegge. Ikke nødvendigvis på papiret. Jeg bruker hodet som planleggingsbok, ikke alltid like vellykket, og har kanskje bare en liten huskelapp på resten.

Det kan være mange teorier på hvorfor jeg liker å ha ting ryddig planlagt inne i hodet mitt. Jeg liker å ha ting på rette rekker. Hvis man kaster et blikk inn på arbeidsrommet mitt, i drivhuset eller i stua så ser man bevis på at det ikke lar seg gjennomføre i praksis. Alt for mange faktorer spiller inn som motarbeider de rette rekkene inne i hodet mitt.

Men gleden og energien jeg får av å ha det ryddig i hodet mitt kommer familien og de rundt meg til gode. Jeg har lett for å glede meg til ting. Jeg har lett for å grue meg til ting også, men noen ganger blir jeg overrasket over at ting jeg har gruet meg til blir bra allikevel.

Tenk hvor lett det er å glede seg til våren. Mitt mål på våren er uke 10. Det vil si begynnelsen av mars. Da begynner oppkjøringen til vårsesongen på gartneriet. Da kan jeg endelig bli møkkete av jord igjen, stå i veksthuset i varmen å høre slutten av vinteren renne av taket mens jeg steller med småplanter og nysåning. Vi er fulle av energi og planer.

I mai gruer jeg meg litt igjen. Jeg er ikke så glad i 17.mai. Liker ikke å gå og stå i kø, men hiver på meg bunaden og pusser unger og går i tog, spiser is og roper hurra.

I juni overlapper vårsesongen og neversankingen hverandre og tiden blir i knappeste laget. Men det er fremdeles energi igjen fra vårsesongen og jeg begynner å planlegge ferie og Finnskogdager. Bare ferien er over og ungene begynner på skolen nærmer «potisopptainga» seg. Den trenger ikke jeg å planlegge. Da er det bare å møte opp og jobbe. Godt det og. Forutsigbart, unntatt været da.

Høstsesongen på gartneriet avsluttes i slutten av oktober. Planene for neste år legges og arkiveres.

Jul. Juleforberedelser, advent. Ord jeg elsker. Ikke for at julebudskapet er viktig for meg, det er stygt å lyve, men for at jeg liker sesongskifter. Planlegge, handle julegaver, tenne lys, rydde, skifte farger. I min arbeidsløshet etter at gartneriet er stengt, kan jeg stulle hjemme og planlegge jul. Helt fram til jeg får jobb på blomsterbutikken og får julen intravenøst i 2 uker før julekvelden endelig er der.

2 veldig hektiske uker kulminerer i en totalt arbeidsfri julaften. Svigermor lager julemiddag. Det eneste jeg gjør er å koke kaffe til kvelds. 1. juledag går med til å gjøre ingenting. Den største ingentingdagen i året. Ingen planer, ingen besøk, ingen maser. Alle er fornøyd, mette og lette å ha med å gjøre. Da kan jeg slenge meg ned med en bok jeg aldri tar meg tid til ellers.

2. juledag kjenner jeg at jeg har hatt fri lenge nok. Begynner å planlegge igjen. Men hva skal jeg planlegge nå da? Det er fremdeles 10 og en halv uke igjen til jeg skal på jobb. Fremdeles en uke igjen av juleferien. Januar står foran meg og peker nese.

Nyttårsforsetter? Kanskje jeg skal bli en bedre mamma, mer tålmodig, mindre krevende, slutte å mase om rydding og lekser. Kanskje jeg skal bli som de andre supermammaene som i tillegg til full jobb har middagen klar før ungene skal kjøres på trening, stiller i foreldreutvalg, våger å stikke frem nakken for å kjefte på skolen eller kommunen eller begge deler når disse har forsømt barna våre og alltid har hjemmebakt til foreldremøter og skoleavslutninger. Kanskje er det ikke samme mammaen som gjør alt det der? Kanskje det bare er jeg som tror det. Jeg må løpe innom Kiwi etter jobb for å kjøpe en rullekake eller en pakke kanelsnurrer før jeg akkurat nesten ikke rekker ungenes sanginnsats på skoleavslutningen. Innsatsen min blir litt klumpvis når jeg har sesonger hele tiden. Men når jeg ser på vintersesongen legger jeg forhåpentligvis inn høygiret og kjører på skoleturer, har middagen klar, baker og møter ungene ved bussen når de kommer hjem. Jeg tror jeg får ståkarakter som mor allikevel, selv om jeg ikke har A4 jobb.

Selv om vi har 3-4 bursdager i de første månedene i året har jeg for lite å planlegge. Halve gleden med en sesong er jo planleggingen. Nå som julaften og 1. juledag er gjennomført er jeg mentalt ferdig med jula. Følelsen av å måtte planlegge noe, men jeg vet ikke hva gjør meg rastløs. Kanskje jeg skal prøve å ikke planlegge noe? Ta ting på sparket? Si ja til alt og ordne ting ettersom behovene melder seg. Tror ikke det.

Januar skal bli ryddesesongen. Så bare gled dere unger!



  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.